Tenke mye på svineinfluensaen om dagen. Prøve unngå å læse nyheta om det og se nå særli om det på tv, men det e jo slett ikke til å unngå. Vi skal dra og vaksinere ho i morra.
Greie liksom ikke slutte å fantasere om worst case scenario;
ser for mæ å sitte helt hjelpeløs og se på Mari der ho ligg i respiratorn, ser for mæ å faktisk miste ho. Æ forstår at det e helt irrasjonelt, men æ tenke det allikevel.
Æ e ikke hysterisk sånn egentlig, men når æ lar tankan fly og ikke greie kontrollere dem. Man har ingen barn å miste. Og da blir æ hysterisk. Et lite øyeblikk. Etterpå e det greit, da har det gått over, æ tenke ikke på det. Det styre ikke livet mitt. Men akkurat der og da... Når æ tar mæ tid til å kjenne etter e æ livredd.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment